Hvordan takle dårlig samvittighet og indre uro?

Å skyve bort uro og ubehagelige følelser går på impuls og så fort at det ikke merkes.

URO, som kan være sorg over noen som er borte, frykten for å miste, å bli avvist eller dårlig samvittighet. Redsel for å bli alene, ikke strekke til, mislykkes eller ikke være god nok! Når jeg føler meg sårbar, ubeskyttet, ensom og redd, vil bevisste og ubevisste mønstre sørge for å døyve ubehaget på en eller annen måte. Jeg kan for eksempel please andre, trøstespise, se på telefonen eller forsvinne inn i serier. Det betyr ikke at det jeg gjør er feil, på ingen måte. Det gjør at jeg holder ut. Ubehaget som må døyves kan også være min egen strenghet og alt jeg tenker jeg må og bør gjøre. Jeg «gnir» det inn og det gjør at jeg føler meg dårlig og holder meg ned med dårlig samvittighet.

Når jeg plager meg selv med må og bør, har jeg ikke tilgang til hva det er jeg vil og har behov for. Jeg skyver ubehaget unna for det blir så strengt! Hva jeg vil blir ignorert når jeg også tillater at andres må og bør blir mine. Når jeg sammenligner meg med andre, tenker jeg at jeg må være og gjøre som dem. Det eneste jeg oppnår da er å bli sittende fast i en følelse som tapper meg for energi, gjør meg liten og holder meg nede. Følelsen blir ignorert og mønstrene og uvanene opprettholdes. Det som er sant er at det er bare jeg som vet hva som er best for meg, men da må jeg kjenne etter hva jeg selv vil og hva mine behov er.

For å kunne endre på en uvane trenger jeg å komme i kontakt med de følelsene som ligger bak handlingen. Å tåle å være i det som er, en liten stund. Å slutte med noe fungerer dårlig, det tror jeg mange har erfaring med og kan kjenne seg igjen i. Det er fordi følelsen som ligger bak selve handlingen/mønsteret er der fortsatt og det er den som opprettholder uroen.

Øv på å være i det som er.

Oppskriften er å være i det som er. Bli helt stille og observer hva det er som skjer. Legg merke til tankene dine. Flytt oppmerksomheten til kroppen. Observer uroen og la det få være som det er i et øyeblikk. Betrakt det som skjer med vennlighet.

• Hvor sitter følelsen/ubehaget?

• Hvordan ser følelsen ut?

• Hvor stor er følelsen?

• Hvilken farge og form har følelsen?

• Har følelsen tekstur?

Vær nysgjerrig og interessert i dine følelser en liten stund før du fortsetter å gjøre det du pleier å gjøre. De har informasjon og forteller deg noe om det du står i. Forsøk å legge til side behovet for å forstå, eller finne en forklaring eller å gå til en eller annen fortelling/historie om hvorfor.

Det er som det er, her og nå.

Det er her og nå du har tilgang til din vilje og dine behov, og det er bare du som vet. Du vet best for deg! Snakk med følelsen du kommer i kontakt med. Du kan for eksempel si:

Det er ok at du er her akkurat nå, jeg skal være her sammen med deg. Det er sånn det er akkurat nå. Det går over og jeg finner ut av det!

Når uroen blir møtt og trøstet kan noe annet få plass.

Paradokset; - Det er uro som setter i gang prosesser som til slutt gir ro.

Velkommen følelser!

Velkommen alle følelser, - sinne, tristhet, skam, sjalusi, ømhet, glede, interesse, engasjement, misunnelse for de forteller meg hvordan jeg har det.

Opplevelser i relasjoner og i våre omgivelser trigger følelser. Når noen trykker på et sårt punkt, er det mer behagelig å kritisere den som utløste følelsen enn å ta ansvar for følelsen som skjer i meg. Følelsen sier ikke noe om andre, men er informasjon til meg, - om meg. Det er jeg som reagerer og det foregår i meg , i mitt indre. De følelsene viser meg hvordan jeg har det.

Å forholde meg til det i stede for å legge skylden på andre gjør at jeg tar ansvar for det som et mitt. Jeg tar bedre vare på meg selv, mine behov og mine grenser. Jeg står opp for meg selv og tåler meg selv, også når andre ikke gjør det.

Selv-støtte og egenomsorg er alltid tilgjengelig, om jeg vil det. Øver jeg på det, kan jeg bli god på å ha det dårlig. Livet går opp og ned, det er uungåelig!

Jeg trenger av og til i perioder å gå inn i bobla mi og trekke dyna over hodet. Når jeg tillater meg å være der en liten stund, kommer behovet for å gjøre noe annet og å tenke andre tanker. Jeg møter meg selv der jeg faktisk er, ikke der jeg ønsker å være, og tar mine følelser og behov på alvor. Da kommer jeg i kontakt med min vilje og mitt behov. 🥰

Trenger du å øve på å være her og nå og møte dine følelser er du velkommen til å ta kontakt for en samtale. Send e-post til hilde@tgrupper.no for å bestille time.