Om meg
Å finne tilbake til seg selv
Jeg heter Hilde Røsand og er gestaltterapeut MNGF.
Jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker. På hvem vi er, hvordan vi formes av livet vi lever, og hvorfor det noen ganger kan være så vanskelig å være den vi egentlig ønsker å være.
Interessen min for dette er ikke bare faglig, men er også personlig.
Jeg vet noe om hvordan det er å ta ansvar, tilpasse seg og forsøke å være den andre trenger. Hvordan vi kan bli flinke til å forstå og ivareta andre, samtidig som vi mister kontakten med våre egne behov.
Jeg kjenner også til den indre kritikeren. Den som forteller meg hva jeg burde klare, hvordan jeg burde være, og som sjelden synes det jeg gjør, er godt nok.
Gjennom mitt eget liv har jeg blitt stadig mer opptatt av et spørsmål:
Hvem er jeg når jeg ikke lenger trenger å være den jeg har lært å være?
Dette spørsmålet har fått stor betydning for meg, både personlig og som terapeut.
Jeg tror ikke vi trenger å bli en bedre versjon av oss selv. Kanskje trenger vi heller større frihet til å være den vi er.
Min vei til gestaltterapien
Jeg har ikke alltid vært terapeut.
I mange år arbeidet jeg med hustegning og visualisering. Jeg likte å skape, utforske muligheter og finne løsninger med utgangspunkt i menneskers behov.
Etter hvert ble jeg stadig mer interessert i menneskene selv.
Hva gjør at vi blir den vi er? Hvorfor gjentar vi mønstre som ikke lenger er gode for oss? Og hvorfor kan det være så vanskelig å gjøre noe annerledes, selv når vi forstår hva vi trenger?
Disse spørsmålene førte meg til gestaltterapien.
Jeg begynte utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt i 2013, og i 2017 gjorde jeg et karriereskifte og startet min egen praksis.
Gestaltterapien ga meg ikke først og fremst flere svar. Den åpnet for en annen måte å stille spørsmål på.
Jeg ble mer opptatt av å undersøke det som faktisk skjer, enn av å finne raske forklaringer på hvorfor vi er som vi er.
Og kanskje viktigst:
Jeg ble mer oppmerksom på at endring ikke nødvendigvis begynner med å gjøre noe annerledes. Noen ganger begynner den med å møte oss selv annerledes.
Å leve med en kropp som ikke alltid samarbeider
Jeg har levd med kronisk sykdom i store deler av voksenlivet.
Det har vært en del av livet mitt gjennom mange år, og det har naturlig nok påvirket meg.
Å leve med sykdom handler ikke bare om symptomer, undersøkelser og behandling. Det handler også om usikkerhet, skam, begrensninger, forventninger og forholdet til egen kropp.
For meg har det vekket spørsmål om identitet, selvfølelse, ansvar og selvomsorg.
Hva skjer når kroppen ikke klarer det vi forventer av den? Hvordan møter vi oss selv når vi ikke orker? Og hvorfor kan det noen ganger være lettere å vise forståelse for andre enn for oss selv?
Jeg har brukt mye tid på å utforske sammenhengen mellom kropp, følelser, relasjoner og livserfaringer.
Ikke fordi jeg tror at alle sykdommer har en psykologisk forklaring, men fordi jeg vet hvor mye det kan bety å få hjelp til å forstå og ivareta hele mennesket som lever med sykdommen.
Min egen historie har gjort dette til et særlig viktig område i arbeidet mitt.
Samtidig vet jeg at min erfaring ikke er din. Jeg ønsker ikke å møte andre med ferdige svar basert på det jeg selv har opplevd.
Jeg ønsker å møte deg med nysgjerrighet på din historie..
Det jeg har lært om motstand og beskyttelse
Noe av det som har opptatt meg mest, både personlig og faglig, er hvordan vi mennesker beskytter oss.
Vi utvikler måter å være på som hjelper oss å håndtere livet.
Kanskje lærer vi å være sterke, ta ansvar, tilpasse oss, ikke vise sårbarhet eller klare oss uten hjelp.
Dette kan være verdifulle egenskaper. Men noen ganger fortsetter vi å leve etter gamle forventninger, selv når de ikke lenger er gode for oss.
Jeg har erfart at det ikke alltid hjelper å stille enda høyere krav til seg selv for å få til en forandring.
Noen ganger trenger vi å forstå hva vi forsøker å beskytte, før vi kan oppdage andre muligheter.
Denne forståelsen har blitt en viktig del av mitt terapeutiske arbeid.
Jeg er opptatt av at vi ikke skal møte motstand med mer press eller selvkritikk, men med nysgjerrighet og respekt.
Det er en grunn til at vi har blitt den vi er. Samtidig er vi mer enn det vi har måttet bli.
Hva som er viktig for meg som terapeut
Jeg ønsker å være en terapeut som møter deg som et menneske, ikke som et problem som skal løses.
Jeg tror på betydningen av en relasjon hvor det er plass til å være usikker, sliten, sint, lei seg eller ikke vite.
Du trenger ikke prestere i terapi. Du trenger heller ikke komme med ferdige mål eller klare svar.
Jeg vil gjerne forstå hvordan verden ser ut fra ditt ståsted.
Sammen kan vi utforske hvordan erfaringene dine har formet deg, hva som skjer når du møter motstand, og hvilke muligheter som finnes i livet ditt i dag.
Jeg er opptatt av tilstrekkelig trygghet og støtte. Ikke for at vi skal unngå alt som er vanskelig, men for at det skal være mulig å møte det vanskelige uten å måtte presse seg forbi egne grenser.
Og jeg tror ikke at utvikling alltid handler om å gjøre mer.
Noen ganger handler den om å stoppe opp.
Å kjenne etter.
Å våge å si nei.
Å ta imot støtte.
Eller å oppdage at vi ikke lenger trenger å være den som alltid holder ut.
Målet er ikke å bli kvitt deler av oss selv, men å få tilgang til flere måter å være oss selv på.
Min faglige bakgrunn
Jeg er utdannet gestaltterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt (2013–2017) og registrert gestaltterapeut MNGF gjennom Norsk Gestaltterapeut Forening.
Siden 2017 har jeg drevet egen praksis med individuelle terapiforløp, og jeg har også erfaring med terapigrupper.
Jeg har videreutdanning og kurs innen traumeforståelse og terapeutisk arbeid, blant annet gjennom Hjertefelt, Feltstøttemetoden og TRE.
Jeg har også utdanning innen yinyoga og qigong, og har studert helseveiledning gjennom ABEL.
Denne faglige bredden har gitt meg flere perspektiver på mennesket. Gestaltterapien er likevel grunnlaget for mitt terapeutiske arbeid.
Jeg fortsetter å være nysgjerrig, lære og utvikle meg. Jeg tror det er viktig å kunne undre seg, også som terapeut, fremfor å tro at man allerede har alle svarene.
Vi kan begynne der du er
Kanskje kjenner du deg igjen i noe av det jeg har skrevet.
Kanskje har du vært sterk lenge. Kanskje vet du mye om hva du burde gjøre, men opplever at du likevel står fast.
Eller kanskje vet du ikke helt hva du trenger, bare at noe ikke er slik du ønsker.
Du trenger ikke finne ut av alt før du tar kontakt.
Jeg tilbyr individuelle gestaltterapisamtaler hovedsakelig digitalt, og fysiske samtaler etter avtale i Oslo og Trondheim.
Du trenger ikke vite hvor du skal. Vi kan begynne der du er.
Tilbakemeldinger
Tilbakemeldinger
“
Jeg har slitt med sosial angst og vold i nære relasjoner. Til slutt møtte jeg den omtalte «veggen» med et brak. Jeg erkjente etter hvert at tilværelsen må bestå av mer enn å bite tennene sammen og holde ut. Samtalene med Hilde har hjulpet meg til å bearbeide negative tanker og opplevelser, og jeg har forstått årsaken til mye av det som ble min virkelighet. Hilde er en kunnskapsrik, empatisk og trygg person. Hun våger å stille utfordrende spørsmål, og møter reaksjonene med varme og kunnskap. Sammen med henne fant jeg styrke til å se lenger enn til bare å komme meg gjennom én dag om gangen. I dag kan jeg føle glede ved å være til og være meg
—Bente, 71.
”
Tilbakemeldinger
“
"Hilde har hjulpet meg på en måte ingen annen terapeut har. I hennes timer kommer det frem ting jeg ikke visste fantes i meg, og hun ser styrker i det jeg har sett som svakheter. Aldri har jeg før opplevd en så stor, og ikke minst permanent, utvikling som av disse timene. Aller viktigst er støttespilleren jeg har funnet i Hilde, en empatisk alliert i både tunge og gode tider. Hun er en terapeut jeg med trygghet og stolthet kan anbefale videre."
—Maria, 23.
”
“
"Jeg kom til Hilde, trøtt, lei og utbrent og hun lærte meg å akseptere mine følelser, og meg selv. Denne formen av terapi var ganske uvant for meg, det handler om følelser og ikke bare tanker. Følelser er skremmende men hun viste meg hvordan jeg kan tillate de å være en del av livet mitt uten å legge lokk på de hele tiden. Hun er veldig tålmodig og støttende og jeg er veldig takknemlig for denne tiden, det hjalp virkelig. Jeg har lært masse og ikke minst hadde vi det kjempekoselig."
—Judit, 42.